Glem ikke blåveisen

En dag var katten min litt sen til å komme hjem. Jeg gikk ned til skogen for å lete etter han og fulgte stien mellom grantrærne. Solstråler med rødlig glød løftet bakken opp og viste meg tre perfekte bålveis. Jeg gikk bort til dem og så at de var ikke alene, litt lengre opp var hele bakken blå av blomster. Stoppet opp og bøyde meg ned til dem for å plukke den første blåveisen. Jeg smilte og tok en blomst til mens jeg tenkte, når gjorde jeg dette sist?Det går et sus gjennom trærne og jeg kjenner lukten av gran og mose. Fuglene synger høyt og vakkert i glede over at våren er her. Har jeg plukket blåveis her før tenker jeg, men nei det er første gangen. Da må det være minst to år, eller nei det er tre år siden jeg plukket en bukett blåveis. Våren går så fort, jeg tar meg ikke tid til å nyte den. Der kom katten min slentrende på stien. Han lever i nåtid, smiler og nyter hvert sekund.